Sommerfugler

For ca. en uke siden dumpet det et brev ned i postkassen vår. Brevet var fra skolen og var adressert til husets skjønne femåring. Spenningen var stor da brevet ble åpnet og lest opp for den forventningsfulle gutten; Innskriving, første møte med skolen... De store, mørke øynene glitrer og han har problemer med å stå i ro, så glad og forventningsfull er han.
De påfølgende dagene pågår nøyaktig nedtelling, han spør meg hver dag om jeg vet hvor mange dager det er, en gang svarer jeg litt feil og blir straks korrigert.
Nå er snart dagen her. I kveld har det vært foreldremøte på skolen og i morgen er det alvor for min lille, store gutt. Det gikk forholdsvis greit å legge seg, men nå sitter jeg her med storegutten min som har våknet opp igjen. Han har jo sovet ganske lenge nå, da er det vel morgen, er det ikke?